Vulva, skjeden og indre kjønnsorgan

Underlivet består av mange ulike deler som alle oppfyller forskjellige funksjoner. God kjennskap til egen og eventuell partners kropp kan bidra til seksuell glede, nytelse og velvære, og er viktig for god seksuell helse. Her kan du lese om underlivets anatomi og funksjoner i en biologisk kvinnekropp.

sexOG_vagina

Kjønnsorganet hos biologisk fødte kvinner består av en indre og en ytre del. Det vi ofte ser er ytre kjønnslepper og indre kjønnslepper, klitoris og skjeden. Ytre kjønnsorgan kalles for vulva.

Alle vulvaer er ulike, og vi er like forskjellig i underlivet som vi er i ansiktet. Mange lurer på om de ser normale ut fordi deres vulva ikke ligner det de har sett på nettet, TV eller på illustrasjoner. Det er også mange som aldri har sett på sin egen vulva. For å bli kjent med hvordan kjønnsorganet ditt ser ut kan et speil være til god hjelp. Når du vet hvordan du ser ut er det også lettere å vite om du har skjedd en endring dersom du skulle få plager. Se på hvordan du ser ut når du er kåt sammenlignet med når du ikke er kåt. Da vil se at det også skjer store endringer med en vulva ved opphisselse, akkurat som med en penis.

Noen kan få smerter ved samleie. Du kan lese mer om smerter ved samleie her, eller besøke nettsiden vulva.no¹ for mer informasjon.

 

Kjønnslepper

I vulva er det to sett kjønnslepper, de indre og de ytre kjønnsleppene. De ytre kjønnsleppene har vanlig hud med hår på. De indre kjønnsleppene består av tynne, fuktige slimhinner. Kjønnsleppene er for mange svært følsomme. Når vi blir opphisset vil kjønnsleppene bli tykkere, få mørkere farge og kan sprike litt.

Kjønnsleppene vokser i puberteten og kan endre farge da. Det er stor variasjon på størrelse, form og farge. På illustrasjoner ser det ofte ut som om de indre kjønnsleppene skal ligge under eller innenfor de ytre, men det er svært få som har det sånn. De indre kjønnsleppene henger hos mange nedenfor de ytre og kan være godt synlige. Det er også vanlig at kjønnsleppene ikke er symmetriske, og ofte er en større enn den andre. Kjønnslepper kan være røde eller rosa i fargen, eller de kan være mørkere og litt brunere, uavhengig av hudfarge ellers.

 

Klitoris

Klitoris har én funksjon og det er å skape seksuell nytelse. Det er kun en liten del av klitoris som er synlig og det er klitorishodet. Den sitter der de indre kjønnsleppene møtes foran og er delvis dekket av en liten hette, kalt klitorisforhud. Fra klitorishodet strekker klitoris seg 6-8 cm bakover inn i kroppen, på hver side av skjeden og urinrørsåpningen. Klitoris er for de fleste veldig følsomt, og kan stimuleres både utenfor ved klitorishodet og fra innsiden av skjeden.

 

Klitorisereksjon

Klitoris består av to svamplegemer, akkurat som det finnes svamplegemer i penis. Den synlige delen kalles klitorishodet og tilsvarer penishodet. Klitorishodet er beskyttet under en hudfold. Når vi blir opphisset fylles svamplegemene i klitoris med blod, den vokser og blir stiv. Dette kalles klitorisereksjon. Hodet svulmer opp og stikker frem fra hudfolden, og vulva blir større og rødere i fargen.

 

Ulike typer stimulering

Mange liker å stimulere klitoris når de onanerer eller har sex. Noen liker å stimulere direkte på klitorishodet, andre liker bedre å stimulere området rundt da direkte berøring kan bli for følsomt. En tørr finger kan kjennes ubehagelig, men skjedeveske eller spytt på fingeren kan gjøre det deiligere å stimulere rett på klitoris. Klitoris blir ikke nødvendigvis stimulert under samleie. Mange trenger stimuli av klitorishodet i tillegg for å få orgasme. Du kan stimulere klitoris selv, eller be partner gjøre det.

 

Vedvarende ereksjon

Klitoris skal bli mindre når du ikke er opphisset lengre. Noen ganger fortsetter klitoris å være stiv også etter at opphisselsen har gått over. Dette kalles priapisme og kan være skadelig. Fysisk aktivitet som hopping og løping kan hjelpe. Dersom ereksjonen i klitoris ikke går tilbake av seg selv skal du kontakte lege.

 

Skjeden

Skjeden er omtrent 10 cm lang. Den ytterste tredelen av skjeden er mest følsom. Øverst i skjeden kan de fleste kjenne en hard klump. Dette er livmorhalstappen, som er inngangen til livmoren. Det er livmorhalstappen legen ser på når det gjøres en gynekologisk undersøkelse og når man tar celleprøver.

Når du er kåt vil musklene rundt skjeden slappe av slik at den blir lengre og mer åpen. Skjeden er alltid fuktig, men når du er opphisset vil blod strømme til blodårene rundt skjeden slik at væske presses inn og du blir våt. Det finnes også kjertler i vulva og ved urinrøret som skiller ut væske.

 

Kan ta tid å bli våt

Skjeden og skjedeåpningen må bli våt for at samleie skal kjennes behagelig. Fukting av skjeden tar vanligvis noe lenger tid enn det tar for penis å bli erigert. Dette betyr ikke at kvinner er mindre kåte enn menn. Noen blir av ulike årsaker ikke våte nok i skjeden, og da kan små sår eller irritasjon i slimhinnen oppstå. Ved å bruke tid på forspillet ved å stimulere de erogene sonene, vil de fleste bli våte slik at et eventuelt samleie blir mer behagelig. Glidemiddel kan også hjelpe.

Dersom det er smertefullt å ha samleie er det viktig å ta dette på alvor, og ikke fortsette å ha sex hvis det gjør vondt. Hvis du opplever at det er vanskelig å bli våt kan det også være årsaker til det, og du bør snakke med noen om dette.

 

Utflod

Skjedeveggene består av fuktige slimhinner som ligger mot hverandre. Sammen med celler og bakterier danner væsken som skilles ut fra livmoren og fra kjertler det som kalles utflod. Utfloden er en viktig måte for skjeden å rense seg selv på, og bakteriene i skjeden er viktig forsvar mot soppinfeksjoner og andre bakterieinfeksjoner. Den bakterien det er mest av er melkesyrebakterier, også kalt laktobasiller. Disse gjør at skjeden har en litt surere pH på mellom 3,8-4,5.

Alle kvinner har utflod, men mengden varierer. Hos de fleste vil utfloden variere i farge, mengde og konsistens i løpet av en menstruasjonssyklus, hvis du ikke går på hormonell prevensjon. Den kan også endre seg etter at du har begynt på hormonell prevensjon, ved oppstart av enkelte medisiner og gjennom hormonelle endringer vi kan ha i løpet av livet.

Det er viktig å legge merke til hva som er normal utflod hos deg. Da vil det være lettere å oppdage tegn på at noe kan være galt. Endret utflod betyr at lukten, fargen, mengden og konsistensen er annerledes. Det kan være helt ufarlig og forbigående, og kan oppstå etter samleie eller forbigående endringer i bakteriesammensetningen i skjeden. Vedvarende plager kan også skyldes en ubalanse i underlivet, som bakteriell vaginose (skjedekatarr) eller en soppinfeksjon. Dersom du har hatt sex uten kondom med ny partner er det viktig å sjekke om endret utflod kan skyldes seksuelt overførbare infeksjoner, som for eksempel klamydia.

 

Hygiene

Vulva er fylt med kjertler som skiller ut væske for å fukte slimhinnene. Denne væsken vil ofte legge seg som et hvitt lag og bør skylles bort. Det holder å vaske seg en gang om dagen da det er viktig å ikke vaske seg for mye. Underlivet har en følsom og tynn slimhinne som lett kan tørke ut og bli irritert ved for mye vask. Såper vil også kunne tørke ut disse slimhinnene, og vi anbefaler derfor helst vann eventuelt olje i vulva når du skal vaske. Det er heller ikke nødvendig å bruke intimvask. Olje er fint for de som sliter med tørr hud, og du kan bruke forskjellige parfymefrie oljer som jordnøttolje, olivenolje eller intimolje.

Skjeden har den perfekte sammensetning av bakterier og fukt. Den renser seg selv via utfloden, så du skal aldri vaske eller skylle opp inn i skjeden. Hvis du spyler eller vasker i skjeden vil du kunne fjerne skjedens bakterieflora, og lettere få ubalanse eller soppinfeksjoner.

 

Bekkenbunnsmuskulaturen

Musklene i bekkenet er viktig for kvinners seksuelle nytelse. Musklene omslutter skjeden, urinrøret og endetarmen og vil trekke seg rytmisk sammen ved orgasme.

Noen er redde for at de er for trange fordi de ikke får noe inn i skjeden. For de aller fleste skyldes dette at de ikke klarer å kontrollere bekkenbunnsmuskultaturen slik at de strammer for mye. For noen kan det være så stramt at tampong, penis eller sexleketøy ikke kommer inn, andre kan klare å få noe inn i skjeden men det kan føles ubehagelig eller vondt. Ved stram muskulatur vil det bli mer friksjon slik at det lettere kan oppstå smertefulle rifter når noe føres inn i skjeden. Dette kan også være med på å gi smerter ved samleie. Fysioterapi kan hjelpe til med å få kontroll over bekkenbunnsmuskulaturen. Du kan finne mer informasjon om dette på vulva.no.

 

Skjedekransen

Skjedekransen er en smal slimhinnefold som finnes like innenfor skjedeinngangen. Alle har forskjellig skjedekrans, og noen har en glatt jevn slimhinne, mens andre kan ha en slimhinne som er mer buktet og nesten se ut som små utvekster. Det er fint å undersøke hvordan din skjedekrans ser ut ved å sette seg over et speil og ta kjønnsleppene til side. Siden alle har forskjellig skjedekrans er det umulig å gjøre en undersøkelse av skjedekransen for å se om noen har hatt samleie eller ikke.

Skjedekransen er svært elastisk og lett å tøye til siden, og det vil alltid være en åpning inn til skjeden. Noen få kan ha en skjedekrans som er vokst sammen på enkelte steder, og dette kan gi problemer med å sette inn tampong eller ta inn finger eller penis. Da kan du ta kontakt med lege for å få det undersøkt, og man kan åpne stedene som er vokst sammen. Det er oftere at årsaken til stram skjede skyldes bekkenbunnsmuskulaturen.

Skjedekransen ble tidligere omtalt som jomfruhinnen, fordi man tidligere mente at det var en hinne som skulle sprekke under første samleie. Dette er ikke riktig. Det er ingen som kan se om en du har hatt samleie eller hatt noe i skjeden ved å undersøke underlivet, annet enn deg selv.

Cirka halvparten av oss vil få en liten blødning første gang vi har samleie. Oftest er det fordi man har vært litt nervøs og kanskje ikke våt og avslappet nok når penis og/eller sexleketøy skal inn i skjeden. Da kan sår i skjedeinngangen eller skjedekransen fort oppstå, og disse kan blø litt. Dette er ikke farlig og vil gro fint.

Skjedekrans

 

Livmorhalsen

Livmorhalsen er kanalen som forbinder livmoren med skjeden, og den kanalen som sædceller må svømme opp for å komme seg til egget. Du kan kjenne enden på livmorhalsen innerst i skjeden, hvor den kan komme ut som en klump. Denne blir kalt livmorhalstappen eller porito. Selve åpningen inn til livmoren er veldig trang, og det er derfor ikke mulig for hverken tampong, penis eller sexleketøy å komme inn i livmoren.

Ved en gynekologisk undersøkelse er det livmorhalstappen som legen undersøker. Det er her celleprøver tas, som tas fra fylte 25 år. En spiral settes ved å føre spiralen gjennom livmorhalsen inn til livmoren.

Noen ganger kan penis eller sexleketøy støtes kraftig opp mot området hvor livmorhalsen er. Det kan gi ubehag øverst i magen ved samleie. Det er ikke farlig, men kan da være lurt å skifte stilling eller være litt mer forsiktig.

 

Livmor

Livmoren er et hulrom med en muskel ytterst og en slimhinne på innsiden. Den er omtrent like stor som en knyttneve. Når kvinnen er gravid vil barnet vokse i livmoren som vil kunne utvide seg og bli større.

Slimhinnen på innsiden av livmoren kalles for endometriet. Det er en slimhinne med masse blodårer. I løpet av menstruasjonssyklusen vil endometriet vokse og blir tykk for å kunne ta imot et befruktet egg. Om egget ikke blir befruktet vil blodårene klemme seg sammen slik at endometriet, sammen med blod, blir støtt som mensen.

 

Eggleder

Fra livmoren går det to tuber, eller kanaler, på hver side ut i magen og rett ved eggstokkene. Disse kalles eggledere og disse fanger opp eggene ved eggløsning og fører egg ned til livmoren. Eggcellen og sædcellen må smelte sammen i den øverste delen av egglederen for at det kan bli en befruktning.

 

Eggstokker

Vi har alle eggene klare allerede ved fødsel, og vil ikke utvikle flere egg i løpet av livet. I en menstruasjonssyklus vil hormoner gjøre at flere egg modnes samtidig, men stort sett er det bare ett egg som er klart til hver eggløsning. Ved eggløsning slippes et egg og dette blir fanget opp av egglederen hvor det kan møte en sædcelle og bli befruktet. Etter eggløsning vil follikkelen som egget lå i, bli omdannet til det gule legemet som vil lage hormonet progesteron. Dersom egget blir befruktet vil hormoner gi beskjed til eggstokkene om å fortsette og lage hormonet progesteron, slik at det ikke skal modnes flere egg, og det er derfor vi ikke har eggløsning når vi er gravide.

Ved bruk av prevensjon med hormoner, som p-piller, p-stav, p-sprøyte, p-ring, p-plaster og gestagen p-piller, vil hormonet gestagen (som er likt hormonet progesteron) gjøre at kroppen tror den er gravid, og vi får ikke eggløsning.

Noen ganger kan vi få cyster på eggstokkene. Cyster er små hulrom fylt med væske. For unge kvinner er det vanlig å få slike cyster etter en eggløsning, og disse går bort av seg selv. For noen få kan disse cystene komme av andre årsaker. Cyster er sjeldent plagsomt og oppdages stort sett tilfeldig ved ultralyd hos gynekolog.

Det gjøres sjelden noe mer med cystene enn å eventuelt følge opp med ny ultralyd. Noen kan få smerter og plager hvis cysten blir stor, og da kan det være aktuelt å operer ut cysten. Cyster kan også sprekke, noe som kan gi smerter. Det kan også skje at cysten snurrer rundt og blodårene kommer i klem. Dette gir svært intense smerter i magen.

 

Smerter i nedre del av magen

De fleste som har smerter nederst i magen er redde dette har noe med eggstokkene å gjøre. For de aller fleste kommer smertene fra tarmen som også ligger nederst i magen. De fleste opplever at de har stikkende smerter nederst i magen som kommer og går uten at man finner noe årsak til hvorfor. Smerter i magen som oppstår månedlig kan skyldes eggløsninger. Hvis smertene ikke forsvinner er det fint å snakke med lege.

Dersom du har hatt sex uten kondom med ny partner er det viktig at du sjekker deg for seksuelt overførbare infeksjoner, som for eksempel klamydia. Hvis du har sterke smerter i magen, og samtidig har feber, er det viktig at du tar kontakt med lege eller legevakten raskt. Det kan være symptomer på bekkeninfeksjon.

 

Har du spørsmål? Chat med oss!

 

¹ Nettstedet vulva.no er kunnskapsbasert nettside for både helsepersonell og pasienter, utviklet blant annet av Sex og samfunn.

Kropp