Prevensjon: brosjyre kropp og sex

Alle prevensjonsmidler beskytter mot graviditet. Kondom beskytter i tillegg også mot seksuelt overførbare infeksjoner (kjønnssykdommer).

Det finnes mange ulike prevensjonsmidler for kvinner, mens for menn finnes foreløpig kun kondom. Du bestemmer selv hvilken metode du ønsker å bruke. Kunnskap om de ulike
prevensjonsmidlene, om virkning, bivirkninger og bruksmåte, vil føre til at du kan velge metoden som passer best for deg.

Alle som har sex med andre har likt ansvar for å beskytte seg selv og andre mot graviditet og seksuelt overførbare infeksjoner.

Resept på prevensjon kan skrives ut av lege, helsesykepleier eller jordmor. P-stav, spiral og p-sprøyte må gis av lege, helsesykepleier eller jordmor, mens de andre
prevensjonsmidlene tar du selv.

Hormoner i prevensjon

Kondom og kobberspiral inneholder ikke hormoner. P-piller, p-ring og p-plaster inneholder hormonene østrogen og gestagen. P-stav, hormonspiral og gestagenpiller inneholder bare
gestagen.

Bivirkninger

Bruk av hormonell prevensjon kan hos enkelte gi bivirkninger, men det betyr ikke at hormonene er farlige. De vanligste bivirkningene av hormonell prevensjon er hodepine, ømme
bryster, tørrhet i skjeden, humørendringer, kviser, fet hud, fett hår og mindre sexlyst. Bivirkningene går ofte over i løpet av de tre første månedene, så ha litt tålmodighet når
du starter med ny prevensjon. Hvis plagene ikke går over kan du bytte til en annen type prevensjon.

Prevensjon som inneholder hormonet østrogen, p-piller, p-plaster og p-ring, kan øke risiko for blodpropp hjerneslag og hjerteinfarkt. Legen, helsesykepleieren eller jordmoren som
skriver ut resept på prevensjon til deg, skal forsikre seg om at du kan bruke den typen prevensjon du ønsker, og skal derfor stille deg noen spørsmål om din og din families helse.

Sikkerhet

Spiral og p-stav er de sikreste prevensjonsmidlene vi har, fordi de ikke kan brukes feil. P-piller beskytter godt mot graviditet dersom de tas riktig, men hvis du glemmer å ta
pillene som du skal, vil sikkerheten synke. Å glemme prevensjon eller å bruke prevensjonen feil kalles ofte prevensjonssvikt. Dersom du har opplevd prevensjonssvikt kan du vurdere
nødprevensjon. Du bør i tillegg ta en graviditetstest tre uker etter prevensjonssvikten, også selv om du eventuelt tok nødprevensjon.

Andre metoder: «sikre perioder» og «hoppe av i svingen»

Noen steder anbefales såkalte «sikre perioder» som prevensjon. Dette går ut på at man regner ut eller bruker elektroniske hjelpemidler til å måle når man har høyest risiko for å
bli gravid, og bruker kondom eller unngår å ha sex disse dagene. Dette gir ikke god beskyttelse mot graviditet og er ikke anbefalt som prevensjonsmiddel.

Å «hoppe av i svingen» er, på lik linje med sikre perioder, heller ingen anbefalt metode dersom du ønsker å være beskyttet mot graviditet. Selv om utløsningen tilsynelatende skjer
utenfor vagina, kan såkalte lystdråper, som kommer før en utløsning, befrukte et egg. Å «hoppe av i svingen» er derfor ikke noen god beskyttelse mot graviditet.