Slik tester du deg - Sex og samfunn

Slik tester du deg

Vi på Sex og samfunn lover at vi skal ta deg på alvor og at vi skal teste deg for alle sykdommer som er nødvendig. Vi kommer til å stille en del spørsmål om sexlivet ditt. Dette gjør vi for at vi skal kunne hjelpe deg på best mulig måte.

sexOG_urine-test

Hvilke tester bør jeg ta?

Hvilke tester du bør ta avhenger av hvem du har hatt sex med og hvor den/de bor. Det er også viktig å vite når du kan ha blitt smittet slik at du ikke tester deg for tidlig.

Seksualvaner er også relevant. Det er viktig at du testes der du kan ha bakterier eller virus. Har du for eksempel hatt analsex uten kondom siden du testet deg sist, er dette relevant fordi du da bør ta en prøve fra endetarmsåpningen (dette kan gjøres enkelt med en selvtest).

Vi anbefaler at alle som har hatt samleie med en ny partner uten kondom tester seg for klamydia. Hvis du har hatt sex med noen som bor i et land utenfor Norden anbefaler vi i tillegg at du testes for gonoré.  Har du hatt oralsex uten kondom med noen som bor utenfor Norden bør du også ta en test fra hals. Dette er fordi gonoré er en seksuelt overførbar infeksjon som også kan smitte til slimhinnene i halsen. For noen personer anbefaler vil også å teste for mykoplasma. Dette gjelder personer som har symptomer eller plager fra penis eller skjede.

Mange ønsker også å teste seg for herpes og kjønnsvorter. Dette kan man ikke teste med blodprøver eller andre prøver så lenge man ikke har noe synlig på huden. Hvis det dukker opp smertefulle blemmer eller vorter i underlivet kan man få en lege til å vurdere dette.

Det er også mulig å teste seg for hiv, syfilis og hepatitt. Dette gjøres med en blodprøve.

Vi anbefaler å ta en blodprøve dersom du kan svare ja på ett eller flere av følgende spørsmål:

  • har du hatt ubeskyttet sex med menn som har sex med andre menn?
  • har du kjøpt eller solgt sex, uten å bruke kondom?
  • har du hatt sex uten å bruke kondom med noen som setter narkotika med sprøyte?
  • har du hatt sex uten å bruke kondom med noen som bor i et land utenom Norden, Vest-Europa, Canada, New Zealand eller Australia?

Du har krav på å ta en hivtest dersom du ønsker det. Dersom du ber om en hivtest, vil sannsynligvis helsepersonen stille deg noen spørsmål. Dette er for å kartlegge om du har hatt sex som tilsier at du er i en risikogruppe for å ha blitt smittet med hiv. Dersom det du svarer tilsier at du er i en risikogruppe, anbefales det at du tar en hivtest. Dersom det du svarer tilsier at du ikke er i noen risikogruppe, bestemmer du selv om du allikevel ønsker å teste deg eller ikke. Ingen kan nekte deg å ta en slik test hvis du ønsker det.

 

Hvor kan jeg ta en test?

Mange steder rundt om i landet tilbyr testing. Du kan blant annet teste deg hos Sex og samfunn, fastlege og på helsestasjoner.

 

Hjemmetest

Dersom du har bostedsadresse i Oslo/Akershus eller Bergen er det mulig å bestille hjemmetest. Bor du i Oslo eller Akershus kan du få tilsendt testutstyr for klamydia. Bor du i Bergen, kan du få tilsendt utstyr for å teste deg for klamydia. Testutstyr og bruksanvisning sendes i posten. Du tar enten en urinprøve eller en prøve fra skjede/anus og sender prøven tilbake i posten. Hvis du tester positivt blir du innkalt til en time der du får behandling. Dette gjelder for de som ikke har symptomer eller plager.

 

Om å bli tatt på alvor

Noen opplever at legen ikke tar deg på alvor når du ønsker en smittesjekk. Det er lov til å be om en smittesjekk, uten at du skal forklare om sexlivet i detaljer. Samtidig er det lurt at legen (eller annet helsepersonell) har mest mulig opplysninger om hva slags sex du har hatt, med hvem, og hvor. Dette vil hjelpe legen til å velge å teste deg for de riktige infeksjonene. Dersom du oppgir mangelfull eller gal informasjon kan du risikere at de riktige prøvene ikke blir tatt. Testene vil da kunne gi deg falsk trygghet.

 

SkjedeprøveTest SOI

En prøve fra skjeden tester for seksuelt overførbare infeksjoner kun fra skjeden. Prøven kan tas av legen under en gynekologisk undersøkelse, men du kan også ta prøven selv på toalettet. Du fører da selv en liten vattpinne inn i skjeden. Dette kaller vi selvtest fra skjeden. Du kan også ta testen om du har mensen.

Hvem bør ta prøve fra skjeden?

Alle kvinner som har hatt samleie med en ny partner uten kondom bør ta en prøve fra skjeden.

Hvilke sykdommer testes det for?

Klamydia. Eventuelt også for mykoplasma og gonoré.

 

Urinprøve

En urinprøve tester for seksuelt overførbare infeksjoner i urinrøret. Du kan ta prøven selv på toalettet. Dette kaller vi selvtest urin. Det er viktig at det er det aller første du tisser som kommer i prøveglasset for at prøven skal bli riktig.

Hvem bør ta urinprøve?

Alle menn som har hatt samleie med en ny partner uten kondom bør ta en urinprøve. Enkelte steder vil også kvinner få tilbud om urinprøve i stedet for skjedeprøve.

Hvilke sykdommer testes det for?

Klamydia. Eventuelt også for mykoplasma og gonoré.

 

Anusprøve

En prøve fra anus (endetarmsåpningen) tester for seksuelt overførbare infeksjoner bare fra anus. Det vanligste er at det ikke er nødvendig med en undersøkelse av endetarmsåpningen, og da kan du selv ta en prøve selv på toalettet. Du fører da en liten vattpinne rett innenfor endetarmsåpningen. Dette kaller vi selvtest fra anus.

Hvem bør ta prøve fra anus?

Alle kvinner og menn som har hatt analt samleie med en ny partner uten kondom bør ta en prøve fra anus.

Hvilke sykdommer testes det for?

Klamydia. Eventuelt også for mykoplasma og gonoré.

 

Test SOIHalsprøve

En prøve fra halsen tester for seksuelt overførbare infeksjoner i hals. En prøve fra hals tas av lege eller annet helsepersonell.

Hvem bør ta prøve fra hals?

Alle kvinner og menn som har hatt oralsex med noen som bor i et land utenfor Norden og menn som har hatt oralsex med andre menn.

Hvilke sykdommer testes det for?

I hals testes det for gonoré.

 

Prøve fra hud

Det er ikke mulig å ta tester for seksuelt overførbare infeksjoner fra hud hvis du ikke har sår eller blemmer på huden. Har du noe som gir mistanke om en infeksjon kan legen ta en test med en prøvepinne hvis legen er usikker. Ofte trenger ikke legen å ta en test fordi man kan se hva slags infeksjon det er ved undersøkelsen.

Hvilke sykdommer testes det for?

Test SOIHerpes (eventuelt syfilis, men dette testes det ikke ofte for).

 


Blodprøve

Noen av de seksuelt overførbare infeksjonene kan bare påvises ved en blodprøve. Vi vil, som nevnt, stille deg noen spørsmål for å avgjøre om du trenger blodprøve eller ikke.

Hvilke sykdommer testes det for?

Med en blodprøve kan vi teste for hiv, syfilis eller hepatitt.

 

Når kan du teste deg?

For de fleste seksuelt overførbare infeksjoner er det slik at det tar en viss tid fra du har blitt smittet til du kan stole på resultatet av en test.

Det kan ta opptil 14 dager fra du ble smittet med for eksempel klamydia til det faktisk slår ut på en test. Testen kan bli positiv før det har gått 14 dager. Hvis du får en negativ test før det har gått 14 dager, anbefaler vi at du tar en ny test når det har gått 14 dager, for å være sikker. Du er selvfølgelig alltid velkommen til å teste deg hos oss, men noen ganger vil vi i tillegg til å teste deg, også be deg om å komme tilbake på et senere tidspunkt for en ny test. Dette er viktig for å ikke skape falsk trygghet.

Nedenfor har vi listet opp når du tidligst kan stole 100 % på at en negativ test faktisk betyr at du ikke har blitt smittet:

Klamydia                               14 dager etter mulig tidspunkt for smitte

Mykoplasma                         14 dager etter mulig tidspunkt for smitte

Gonoré                                   14 dager etter mulig tidspunkt for smitte

Hiv                                         12 uker etter mulig tidspunkt for smitte

Syfilis                                     12 uker etter mulig tidspunkt for smitte

Hepatitt B                              6 måneder etter mulig tidspunkt for smitte

 

Kontrollprøve

Behandlingen mot bakteriene mykoplasma og gonoré er antibiotika. Antibiotika virker stort sett bra, men på grunn av økende antibiotikaresistens kan vi ikke garantere at medisinen fungerer.

Antibiotikaresistens betyr at bakterien utvikler ulike typer forsvar mot medisinene, slik at medisinen ikke lenger er i stand til å drepe bakterien. For mykoplasma blir over 30 % av dem som får behandling ikke kurert. For gonoré er det også noen som ikke blir kurert. Vi anbefaler alltid at du tar en kontrollprøve hvis du har fått behandling mot en av disse infeksjonene. Bare ved å ta en kontrollprøve kan vi med sikkerhet si at behandlingen har virket.

 

Når kan du tidligst ta en kontrollprøve?

Det må gå en viss tid etter at du fikk behandling før du kan ta en kontrollprøve. Grunnen til at du ikke kan ta kontrollprøven med én gang er at det vil være rester av døde bakterier i skjede, urinrør, anus eller hals i noen uker etter at du har fått behandling. Hvis man tar kontrollprøven for tidlig kan disse døde bakteriene gi en positiv prøve, selv om du i virkeligheten har blitt frisk.

Det er også litt forskjell mellom de ulike bakteriene på hvor rask du kan ta en kontrollprøve. Nedenfor har vi listet opp når du tidligst kan ta en kontrollprøve etter behandlingen:

Mykoplasma                         3-4 uker etter siste tablett

Gonoré                                   2 uker etter behandling

 

Har du spørsmål? Ring oss på telefon 22 99 39 00 eller chat med oss!

 

Sykdommer