Herpes - Sex og samfunn

Herpes

Herpes utvikles etter at man har blitt smittet med viruset herpes simplex virus (forkortes ofte som HSV). Det finnes to typer herpes; HSV-1 og HSV-2. Begge typene kan gi utslag som munnherpes og som kjønnsherpes.

Herpes er svært vanlig. Trolig smittes over 80 % av alle i Norge i løpet av livet med et av de to herpesvirusene. De fleste som er smittet får aldri utbrudd med sår. Noen får utbrudd én gang i livet, mens andre kan få utbrudd flere ganger.

 

Smitteoverføring

Viruset kan smitte gjennom spytt, hud og slimhinner.

Siden viruset kan smitte gjennom spytt, smittes de fleste med munnherpes allerede som barn når de deler mat og drikke med foreldrene eller med andre barn. Man får da HSV-1 eller HSV-2-smitte via spytt. Dersom man får utbrudd i munnen, gir dette typiske forkjølelsessår.

Dersom man får HSV-1-smitte gjennom spytt, får man munnherpes, type HSV-1. Da er man immun mot å få HSV-1 som kjønnsherpes senere.

Får man HSV-2-smitte gjennom spytt får man munnherpes, type HSV-2. Da er man immun mot å få HSV-2 som kjønnsherpes senere.

Herpes kan smitte ved ubeskyttet sex.

Viruset smitter ved kontakt med hud eller slimhinne, og kan dermed smitte ved samleie, munnsex eller analsex. Begge variantene av herpes, både HSV-1 og HSV-2 kan smitte til underlivet. Herpes i underlivet kalles kjønnsherpes eller genital herpes.

Virusene kan kryssmitte. Det vil si at dersom en person med munnherpes gir munnsex, kan personen som får munnsex bli smittet, og kan få kjønnsherpes. Dersom en som har kjønnsherpes får munnsex, kan den som gir munnsex få munnherpes.

 


Når er man smittsom?

Det er ikke enkelt å si når en person med herpesvirus er smittsom og ikke. Teoretisk sett vil en person med herpes være smittsom resten av livet, men i praksis regnes man som smittsom bare mens man har utbrudd. Herpesvirus kan nemlig skilles ut og smitte også utenom utbrudd. Dette gjelder særlig like før utbruddet.

Som en tommelfingerregel regnes du som smittsom fra det tidspunktet du begynner å kjenne kløe og prikking i huden og frem til sårene har grodd. Unngå derfor samleie og munnsex mens du har utbrudd. Når utbruddet er over er smittefaren svært liten.

Samtidig vil mange kunne ha utbrudd som er så små eller milde at de ikke er klar over at de har utbrudd. Disse vil derfor være smittsomme uten å være klar over det.

Bruk av kondom ved samleie reduserer smittefaren, men fjerner den ikke helt.

 

Vanlige symptomer/plager

Et typisk herpesutbrudd starter vanligvis med kløe og en prikkende følelse i huden. Noen opplever også utstrålende smerter i huden, for eksempel nedover lårene. Etter noen dager kommer det blemmer og sår på penis, rundt skjedeåpningen eller i huden rundt kjønnsorganet. Sårene kan også komme rundt endetarmsåpningen.

Blemmene sprekker ganske raskt og oftest er det kun sårene du vil legge merke til. Sårene gjør vanligvis svært vondt, og du kan kjenne at det svir når du tisser, hvis urinen kommer borti et sår. Etterhvert får sårene skorpe. Når sårene gror vil huden bli normal og uten arr.

Mange får også plager som feber, hodepine, nedsatt allmenntilstand og sykdomsfølelse den første gangen de har herpes.

Et herpesutbrudd kan tidligst komme fem til sju dager etter at du ble smittet. Det er likevel ikke uvanlig at et utbrudd kan komme flere år etter at du ble smittet.

Viruset kan gi smertefulle sår i huden. Sårene vil alltid gro og huden blir normal igjen. De som blir smittet med herpes vil ha viruset resten av livet, men ikke alle får sår. Noen vil aldri få utbrudd med sår, noen vil få det én gang i livet, mens andre kan få utbrudd flere ganger. Om du skulle få et herpesutbrudd så finnes det medisiner som demper smertene og som gjør at utbruddet varer kortere. Herpes er veldig vanlig i Norge.

 

 Er herpes farlig?

Herpes er ikke farlig, men sårene er vonde og kan virke sjenerende. Huden blir normal når sårene har grodd. Det eneste som kan være farlig er om en kvinne har herpessår mens hun skal føde. Herpes kan smitte barnet under fødselen og viruset er alvorlig for et nyfødt barn.

 

Hva hvis herpes kommer tilbake?

Etter et herpesutbrudd vandrer viruset til nerveceller under huden, og går i hvilefase. Når viruset er i hvilefasen, får du ingen symptomer. Viruset kan imidlertid våkne fra dvalen og gi nye utbrudd.

Det første utbruddet er oftest det kraftigste. Noen kan få nye utbrudd med sår senere i livet, mens andre er heldig og får aldri utbrudd igjen. Hos de som får tilbakefall (nye utbrudd), vil utbruddene vanligvis bli kortere og gi mindre plager og symptomer etter hvert som tiden går. Hvis du får tilbakefall er det lurt å ha tabletter liggende.

 

Behandling

Det finnes dessverre ingen medisiner som kan fjerne herpesviruset, men behandling kan hindre nye utbrudd eller gjøre dem kortere.

 

Tabletter – ved første utbrudd
Første gang du har et herpesutbrudd i underlivet er det viktig å starte med tabletter så raskt som mulig. Legen vil gi deg en resept på tabletter som hemmer viruset og som gjør at viruset fortere går i hvilefase. Uten behandling kan du oppleve at det kommer nye sår, og at du har sykdomsfølelse i kroppen og nedsatt allmenntilstand, i to til seks uker. Med behandling vil du vanligvis bli helt bra etter fem til sju dager. Vanligvis tar man tabletter i 5-10 dager ved første utbrudd.

 

Tabletter – ved nye utbrudd
Hvis du får tilbakefall og et nytt utbrudd, kan du ofte merke kløe og en prikkende følelse i huden noen dager før blemmene og sårene kommer. Hvis du starter tidlig nok med tablettene kan du få viruset til å gå i hvilefase, før det kommer et nytt utbrudd med blemmer og sår.

Hvis du får tilbakefall er det lurt å få med en resept på tabletter av legen, slik at du har resept eller tabletter liggende. Vanligvis tar man tabletter i to til tre dager ved nye utbrudd.

 

Bedøvende salve
Hvis sårene gir deg sterke smerter, kan du kjøpe Xylocain salve på apoteket. Dette er en bedøvende salve, som du får kjøpt uten resept. Smør et tynt lag rett på sårene. Det vil svi med en gang, men salven virker bedøvende etter et par minutter. Vask hendene rett etterpå eller bruk engangshanske, når du smører på kremen, ellers risikerer du at fingertuppene også blir bedøvet. Effekten varer i noen timer. Du kan påføre kremen så ofte du vil, men bruk aldri mer enn en tube i løpet av 24 timer.

 

Grønnsåpebad
Vann med grønnsåpe renser sår og hud uten å tørke ut huden. Kvinner kan blande to teskjeer flytende grønnsåpe i en balje/fat med lunkent vann og sitte på huk med underlivet i grønnsåpevannet i 20 minutter. Menn kan ta en halv teskje grønnsåpe i en bolle med vann og sitte med penis i vannet i 20 minutter.

Hvis du har herpessår som gjør at det er vondt å tisse, kan du tisse mens du sitter i grønnsåpevannet. Siden grønnsåpe virker bakteriedrepende er det faktisk ikke nødvendig å skylle med vann dersom du har tisset i grønsåpevannet. Det gjør mindre vondt å lufttørke (f.eks. med bruk av hårføner) enn ved å gni huden med håndkle, etter et grønnsåpebad.

 

Når bør du gå til legen?

Alle med smertefulle sår i underliv eller endetarmsåpningen bør bestille time hos legen for å få det sjekket. Det er viktig at du får en legetime samme dag. Legen vil oftest rask kunne se om det er herpes du har, eller ikke. Hvis legen er i tvil kan hun eller han ta en test med en prøvepinne fra såret, og svaret vil komme etter noen dager.

 

Smitteoppsporing

I følge norsk lov har du ingen plikt til å informere tidligere eller framtidige partnere (smitteoppsporing) om at du har herpes. Mange vil mene at man har et moralsk ansvar, og at det sømmer seg å informere framtidige partnere om at man er smittet. Samtidig er herpes vanlig og smitterisikoen er liten utenom utbrudd. Dessuten vil nok de fleste synes at det er ubehagelig å skulle informere en ny partner om at de har herpes.

Faste partnere må selv bestemme om de vil bruke kondom hele tiden eller bare under utbrudd. Ofte vil partneren allerede være smittet.

 

Har du spørsmål? Chat med oss!

 

Sykdommer