Testing

Fastleger, helsestasjoner og ungdomsklinikker tester og behandler kjønssykdommer. Det er enkelt og gratis å teste seg. Har du ikke plager trenger ikke legen å undersøke kjønnsorganet. Klamydia, mycoplasma og gonoré kan testes på urin. Hiv, hepatitt og syfilis testes med blodprøve.

Hvilke tester må du ta?
Alder, legning og seksualvaner bestemmer hvilke tester man trenger å ta. Folk har ulike sexvaner, men ikke alle leger tenker over dette. Noen opplever at legen ikke tar en på alvor når en ønsker smittesjekk. Leger har plikt til å teste for sykdommer, og man trenger ikke forklare hvorfor. Er du i tvil om hvilke tester det er nødvendig å ta må du si litt om hvilke typer sex du har hatt den siste tiden. Dersom du oppgir mangelfull eller gal informasjon vil ikke riktige prøver bli tatt. Testene vil da kunne gi falsk trygghet.

Trygt å snakke med helsepersonell
Mange vegrer seg for å snakke med helsepersonell om seksualitet. Helsepersonell er vant til å snakke om personlige tema, og alle har taushetsplikt. På ungsomsklinikkene kan du være helt trygg på at personalet møter degpå en fin og trygg måte med spørsmål om seksuallivet.

Skaff deg visshet
Det kan være andre forklaringer på plagene. Er du usikker bør du gå til en lege for undersøkelse. Da slipper du å være usikker på årsaken til plagene. Har du en sexsykdom unngår du at den utvikler seg. En ubehandlet sykdom kan i verste fall gi permanente skader. Rutinetester og undersøkelse når en har plager bidrar til å redusere spredningen av kjønnssykdommer. 

Read more in your own language: English, french, spanish, turkish, thai, somali, arabic, urdu, russian, aramaic and more. Published by The National Institute of Public Health. www.fhi.no

Skriv ut

Tips en venn