Kjønnsidentitet
Kjønnsidentitet handler om hvilke kjønn vi opplever at vi har. De fleste kulturer har to kjønn, gutt og jente. Kroppen vår er viktig for hvordan vi oppfatter oss selv, og for hvordan vi blir oppfattet av menneskene rundt oss. Vi definerer oss selv og andre ut ifra hvordan kroppen er laget. Kjønnsidentiteten er for de fleste viktig for hvordan de knytter seg til andre mennesker. Noen ganger passer ikke kroppen sammen med den vi opplever oss å være.
Vi bestemmer kjønn på 3 måter:
- Somatisk kjønn - hvordan kroppen ser ut; jente/kvinne eller gutt/mann
- Sosialt kjønn - hvordan andre definerer oss; ofte ut i fra kroppen
- Opplevd kjønn - hvordan vi opplever oss selv; ofte ut i fra kroppen og hvordan andre definerer oss
Din opplevelse er avgjørende
Det er din egen opplevelse som er avgjørende for hvilke kjønn du tilhører. Noen ganger passer ikke kroppen sammen med hvordan vi opplever oss å være. Noen ønsker ikke å bestemme et kjønn. Det kan være vanskelig ikke å passe inn i kroppen sin, men de fleste finner en måte å leve et godt liv som litt annerledes.
De vanligste selvopplevde kjønnsidentitetene:
- Jente/kvinne - oppfatter seg i samsvar med kvinnekroppen
- Gutt/mann - oppfatter seg i samsvar med mannekroppen
- Transeksuell - oppfatter seg som det motsatte kjønn kroppen har
- Transeperson - oppfatter seg som både mann og kvinne
- Udefinert - ønsker ikke å definere kjønn
Bare du vet hva som er normalt
Mange lurer på hva som er normalt. Det er det bare du som kan definere. Variasjoner i kjønnsidentiteter er en fin, naturlig og sunn del av menneskets mangfold. Hvorfor mangfoldet finnes er ikke så viktig. Vi må ha åpenhet og aksept for at alle er forskjellige.
Ut av skapet
Det er slitsomt å skjule opplevelsen av sin kjønnsidentitet. Noen føler skam over ikke å passe inn i egen kropp. Når andre tar for gitt at kroppen de ser er lik opplevelsen til personen, må man "komme ut av skapet" og forteller familie og venner om kjønnsidentiteten sin. De fleste bruker litt tid før de bestemmer seg for å komme ut av skapet. Det er ikke uvanlig å føle seg redd og alene. Mange kan være redde for hvordan omverdenen vil reagere, men de fleste har gode erfaringer med å komme ut.
Å ha noen å prate med i denne perioden er viktig. Helsesøster på skolen kan være en mulighet. Særlig hvis familie ikke viser respekt eller aksept, vil det være viktig å ha noen der for å unngå å føle seg alene og ”annerledes”.
Viktig med respekt og støtte
Det er en tillitserklæring om noen som står fram med en alternativ kjønnsidentitet. Du kan støtte vedkommende til å føle seg trygg nok til å fortelle det til andre. Det handler om å gi rom for hverandre og behandle hverandre med respekt. Når du viser respekt bekrefter du den andres opplevelse av seg selv som normal. Slik bidrar du til at den andre føler tilhørighet i miljøet.
Stereotypier
Stereotypier betyr at vi tror alle i en gruppe er lik. Mange mener at de kan se på folk hvilke kjønn de har. Det er ikke en nødvendig sammenheng mellom kroppen og hvordan man oppfører seg og ens kjønnsidentitet. Ikke ta for gitt noe du ikke vet. La den andre definere seg selv, så kan du definere deg.
Lenker
Ungdomstelefonen
Ungdomstelefonen er Skeiv Ungdoms telefontjeneste. Dette er et tilbud til unge som trenger noen å snakke med om seksualitet, kjønn, identitet, legning, forelskelse, aktivitetstilbud eller sikrere sex.
Telefonvaktene har taushetsplikt, og innringere kan være anonyme. De besvarer også henvendelser fra familie, venner og offentlig hjelpeapparat.
Harry Benjamin ressurssenter
Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) er en pasient- og brukerorganisasjon for kvinner og menn som søker, har eller har hatt diagnosen transseksualisme og deres familier. Foreldre- og familieforeningen er en del av organisasjonen.
Poengvurdering er:
Skriv ut 
|
Tips en venn 
|
|