Sex og samfunn - en spydspiss

Kamp for selvbestemt abort og bedre kvinnehelse - opprinnelsen
Organisasjonen, som opprinnelig het Sosialistiske legers forenings klinikk for seksuell opplysning – SOSLF -  (senere KSO  - Klinikk for seksuell opplysning) ble startet 8. februar 1971 for å delta i kampen for lov om selvbestemt abort, og bygger på en tradisjon med røtter helt tilbake til tidlig 1900-tall. Begrepet selvbestemt har fulgt organisasjonen fra starten i 1971.  Da var det selvbestemt abort som var hovedfokus.  Siden har selvbestemt prevensjon og etter hvert selvbestemt seksualitet vært fanesaker opp gjennom årene.

Den modige og kontroversielle kvinnesakskvinnen Katti Anker Møller(1868-1945) startet i 1913 (samme år som kvinner fikk stemmerett i Norge) debatten for å endre samtidens prevensjonssyn og abortlovgiving. Hun sa da bl.a.: ”Grunnlaget for all frihet må være rådighet over egen kropp og hva i den er.  Det motsatte er en slaves tilstand.” Hun var en forkjemper for kvinners rett til selvbestemt abort, og startet Mødrehygienekontoret i Oslo i 1924 med støtte fra kvinner i Arbeiderbevegelsen..

Kontoret fikk mer enn 8 500 brev fra ulykkelige kvinner (og noen menn) som ba om hjelp i forbindelse med uønskede graviditeter. Hun var en foregangskvinne som også kjempet for at kvinner selv skulle få kontroll over sin fruktbarhet, gjennom at de fikk tilgang på prevensjon og ble informert om hvordan de kunne unngå å bli gravide.  Pessar, eller livmorkopp som det ble kalt, var på denne tiden det eneste aktuelle prevensjonsmiddelet for kvinner, og Mødrehygienekontoret sendte disse i posten til kvinner rundt i Norge som ba om hjelp. Det ble etter hvert flere slike Mødrehygienekontor rundt i landet, og disse etablerte også egne tiltak spesielt for abortsøkende kvinner.

Katti Anker Møllers datter Tove Mohr (1891-1981) var lege og fortsatte morens arbeid og satt på æresplass på Stortinget da dagens abortlov ble vedtatt i 1978..  Også hennes datter igjen, datterdatter av Katti Anker Møller, Tove Pihl, skolekvinne og politiker, (1924-1987) var på samme måte en forkjemper for kvinner rett til å ha kontroll over egen fruktbarhet.  Hun sa i 1969 på Stortinget: ”Intet barn i Norge skal komme uønsket til verden.”  

En annen sentral foregangsperson er Karl Evang (1902-1981), lege og helseminister, som på 1930-tallet startet en medisinsk revolusjon innenfor seksuell helse, bl.a. gjennom Populært tidsskrift for seksuell opplysning.  Han samarbeidet også med Katti Anker Møller i arbeidet med opplysning om seksualitet og prevensjon.

Det var også andre modige kvinner som sto på for kvinners (og menns)  rettigheter innen seksuell helse, for eksempel Elise Ottesen Jensen(1886-1973).   Også Aud Blegen Svindland, lege,  (1928 -  ), som i 1970 startet Oslo Arbeidersamfunns kontor for prevensjon og abort, var aktiv i samme arbeid. I 1990 ble dette kontoret innlemmet i  SOSLF og navnet ble endret til Klinikk for seksuell opplysning KSO.  

Etter en lang og engasjert prosess skiftet navnet i 2007 til Sex og Samfunn – senter for ung seksualitet

Til å begynne med i 1971 jobbet legene og sykepleierne i Sex og Samfunn ( da SOSLF/KSO) gratis på idealistisk grunnlag, men fikk etter hvert offentlige midler. De var en viktig del av kvinnekampen gjennom sitt arbeid for å hjelpe kvinner med å få utført abort, og deltok også aktivt i samfunnsdebatten om abortlovgivningen.  Abortsøknader måtte på den tiden godkjennes i nemder, som avgjorde om kvinnen fikk innvilget svangerskapsavbrudd.  Legene ved Sex og Samfunn (da SOSLF/KSO) infiltrerte disse nemdene slik at de gjennom et nettverk av leger som hadde samme oppfatning om kvinners rett til selvbestemt abort, fikk sendt abortsøkende kvinner til nemder der alle fikk innvilget sitt abort-ønske. 

På denne måten fikk de anskueliggjort urettferdigheten med nemdsystemet. De satte også medias søkelys på dette og var aktive politisk. Disse legene mente det var uakseptabelt at andre skulle bestemme over kvinnens kropp, og var gjennom målrettet innsats med på å fremtvinge Lov om selvbestemt abort som ble vedtatt i 1978 og trådte i kraft fra og med 1. januar 1979. Legene og sykepleierne i Sex og Samfunn (da SOSLF/KSO) var i tillegg til abortkampen også pådrivere for at både gifte og ugifte kvinner skulle få tilgang på prevensjonsmidler.  De var opptatt av seksualopplysning i skolen og fjerning av tabuer rundt seksualitet.

Fra nedleggelse til utvidet tilbud - selvbestemt prevensjon
Etter at abortloven trådte i kraft i 1979 ble den viktigste oppgaven å forbygge uønskede svangerskap.  De ansatte arbeidet for å endre legers praksis i forhold til prevensjonsforskriving, og mente at kvinnens sosiale tilhørighet, eller om hun var forlovet, gift eller ugift ikke skulle ha innvirkning. Kvinnen skulle selv få bestemme, og det skulle ikke stilles spørsmål om bakgrunnen for hennes ønske.  Frem til slutten av 1980-tallet var hovedfokuset å  hjelpe kvinner med prevensjon og abortbegjæringer.

I 1989 fikk ikke organisasjonen bevilget offentlige driftsmidler, og ble vedtatt nedlagt.  Dette utløste demonstrasjoner og underskriftskampanjer, og etter iherdig innsats fra en lang rekke mennesker ble nedleggelse unngått.  Sosialistiske legers forening ble fjernet fra navnet, det ble sammenslåing med Oslo Arbeidersamfunns kontor for prevensjon og abort i 1990, og det nye navnet ble Klinikk for seksuell opplysning frem til 2007.

I tillegg til arbeidet knyttet til abort og prevensjon, økte etter hvert fokuset på forbygging og behandling av seksuelt overførbare infeksjoner.  I 1992 startet Sex og Samfunn (da KSO) med systematisk undervisning av 10.-klasser fra Oslo-skoler.  Først som et prosjekt over to år, men dette var så vellykket at det ble et fast tilbud som 90-95 % av Oslo-skolene benyttet seg av, og som fra og med skoleåret 2009-2010 ble obligatorisk i 10. klasse.  Undervisningen har en positiv tilnærming til seksualitet blant ungdom og legger vekt på selvbestemte valg og mestring og bygger på kunnskap om seksuell trivsel, prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner, lover og rettigheter m.m..

I forbindelse med 25-årsjubileet i 1996 innførte Sex og Samfunn (da KSO) målsettingen om selvbestemt prevensjon – kvinners rett til selv å bestemme hvilken prevensjon de vil bruke.  En av hindringene for dette er manglende kunnskap hos helsepersonell.  Gjennom veiledning og opplæring av helsepersonell ønsket Sex og Samfunn å fjerne gammeldagse regler og oppfatninger som vanskeliggjør kvinners valg av prevensjonsmidler. For eksempel var oppfatningen tidligere at spiral kun skulle brukes av kvinner som hadde født barn.  Dette har Sex og Samfunn vært en foregangsfigur for å endre. 

Fokus ble, og er fortsatt selvbestemt prevensjon gjennom å gi kvinner informasjon om alle aktuelle tilgjengelige prevensjonsmidler ved til enhver tid ha god og oppdatert kunnskap om prevensjon.  Samtidig ble også oppmerksomheten rettet mot å gjøre nødprevensjon (”angre-pille”) reseptfri.  Nødprevensjon besto i 1996 av en stor dose første generasjons p-piller med høyere nivå av hormoner enn det som er vanlig nå. Dette delte Sex og Samfunn ut gratis fra 1995.  Da de moderne nødprevensjonspillene kom, var de kun tilgjengelige på resept. Sex og Samfunn (KSO) bidro sterkt til at de ble reseptfrie, og jobber fortsatt for at all prevensjon skal bli reseptfri – og gratis.

Selvbestemt seksualitet
I 2002 lanserte Sex og Samfunn målsettingen om selvbestemt seksualitet – retten til å ha, føle og utøve sin egen seksualitet, så lenge det ikke strider mot norsk lov. At ungdom skal få være seg selv, uten å måtte skjule seksuell legning og undertrykke følelser.  Sex og Samfunn ønsker å gjøre det lettere å snakke om annerledeshet og andre ting som er problematiske, og bidra til åpenhet og avmystifisering.  En viktig del av dette arbeidet har vært faglig utvikling og kompetanseheving ved at en betydelig andel av personalet ved Sex og Samfunn nå har videreutdanning i sexologisk rådgiving og psykisk helse.

Nasjonalt ressurssenter
Sex og Samfunn har helt siden starten hatt sin egen Metodebok, som er retningsgivende for arbeidet.  Den første versjonen var en plastperm med håndskrevne ark, kun for internt bruk.  I 1992 kom den første utgaven som ble tilgjengelig for helsepersonell ved salg.  Denne ble revidert i forbindelse med 25-års-jubileet i 1996 og het Metodebok 97/98. Metodeboken har jevnlig blitt revidert, oppdatert og utvidet i tråd med organisasjonenes utvikling.

Metodeboken tar for seg det nyeste innen prevensjonsmetoder, undersøkelsesprosedyrer og anbefalinger i forhold til seksuelt overførbare infeksjoner.  Særlig har kapitlet om seksualitet og sexologiske temaer hos ungdom utviklet seg i tråd med organisasjonens og samfunnets utvikling. Siste reviderte utgave er fra 2011. Sex og Samfunns Metodebok har langt på vei satt standard for arbeidet ved ungdomsklinikker/helsestasjoner i hele landet i temaet ungdoms seksuelle helse. Metodeboken er svært etterspurt og er en viktig del av Sex og Samfunns rolle som nasjonalt ressurssenter.

Og fra 1996 har ca. 100 hospitanter – for det meste helsesøstre og jordmødre - hvert år deltatt i hospiteringsbesøk med fokus på 10.-klasseundervisningen og kveldspolikklinikken. 

I 2003 utviklet Sex og Samfunn en undervisningsperm med basis i arbeidet vårt og i 2009 ble denne revidert med økt vektlegging på seksualitet og mestring i forhold til egne valg. 

Helt siden starten i 1971 har Sex og Samfunn deltatt i samfunnsdebatten og drevet opplysningsarbeid i media, blant annet ved å svare på spørsmål fra publikum.  Fra og med 2004 til oktober 2008 hadde Sex og Samfunn egen ungdomsspalte i Dagbladet, og ansatte har også medvirket i spørrespalter i ungdomsblader og vært medforfattere i fagbøker innen feltet.

Sex og Samfunns ansatte har også oppdrag på ungdomsklubber og i konfirmasjonsforberedelser, og oppgaver og undervisning rettet mot innvandrer-kvinner og –ungdom, og andre grupper.

Veien videre
Sex og Samfunn (tidligere SOSLF/KSO) har oppnådd mye siden starten i 1971. Men fortsatt har vi svært mye å kjempe for.  Debatten som Katti Anker Møller og de andre foregangspersonene startet på 1920-tallet pågår fortsatt, men i andre former og omkring nye temaer.  Kampen for selvbestemt abort i Norge er vunnet – enn så lenge.  Denne menneske- og kvinneretten står sterkt her i landet, men det finnes sterke krefter i det norske og internasjonale samfunn som vil noe annet.

I vårt arbeid for selvbestemt prevensjon er det fortsatt en vei å gå før tilbudet er mer rettferdig og forankret generelt i helsetilbudene.  Når det gjelder kampen for selvbestemt seksualitet er det ennå en lang vei å gå. 

Sex og samfunn innehar en unik kompetanse om ungdom og seksualitet.  Visjonene og planene er mange – både nasjonalt og internasjonalt – for å utnytte denne i større grad.  Det er i verden i dag enorme gap mellom fattig og rik – i mange u-land mangler mennesker rettigheter og muligheter som vestlige land lenge har tatt som en selvfølge.  Fra Sex og Samfunn sitt kontor i Oslo nås ikke alle ungdommer som trenger hjelp i forbindelse med seksualitet – seksuelt overførbare infeksjoner, prevensjon, uønsket graviditet, abort, seksuelle problemer m.m..  Et av målene er derfor å etablere et landsdekkende tilbud. 

Sex og Samfunn har alltid vært en spydspiss i arbeidet for bedre seksuell helse for både kvinner og menn – og ønsker fortsatt å være det i arbeid med et stadig bredere nedslagsfelt.

Skriv ut

Tips en venn