Vulvavestibulitt med eller uten vaginisme

I løpet av de siste årene har vi sett denne sykdommen i økende grad ved klinikken. Den rammer i hovedsak kvinner mellom 18 og 32 år.

Vulvavestibulitt er en nevrogen smertetilstand
Sykdommen kjennetegnes ved ytre dyspareuni, varierende grad av erythem i vestibulum og uttalt trykkømhet i vestibulum. Da dette er en forholdsvis ny sykdom, er det ikke uvanlig at kvinnene har oppsøkt flere leger før de får riktig diagnose. Disponerende faktorer er oppstart av p-pille, residiverende cystitter eller vulvavaginal candidavaginitt. Voldtekt og intensiv behandling av condylomer kan også være risikofaktorer for enkelte kvinner. Kvinner som får vestibulitt er travle kvinner. Det er ofte ”flinke piker” som ser og dekker andres behov før egne behov. De har ofte vanskelig for å sette grenser og sliter seg ofte ut på gjøremål eller tanker. Symptomene ved vestibulitt er smertefull vaginal penetrering av for eksempel tamponger, fingre, penis eller sexleketøy. Det er inntrengningssmerte som kan gå over etter inntrengning eller vedvarer under penetrering. Smertene blir etter hvert sviende og/eller brennende. Noen beskriver at det føles som om de har åpne sår i introitus og rett innenfor. Hvis vestibulitten forblir ubehandlet vil det ofte føre til en generell smertetilstand i vulvaområdet, som kan hemme både arbeid, fritid og søvn. Behandlingen er langvarig, ofte 2 år eller mer, men med gode utsikter til bedring. Vi ser god effekt med tverrfaglig oppfølging av sexologisk rådgiver, fysioterapeut og lege. Da sexologisk rådgiver er den behandleren som har hyppigst konsultasjoner med kvinnen er det denne som også følger opp en del av den medisinske og fysikalske behandlingen. Den medisinske behandlingen må initieres av lege som kan diagnostisere og igangsette behandling, men kan følges opp av annen lege. Det er vanlig med lokal Xylocainbehandling og enkelte får antidepressiva for å heve smerteterskelen. Hvis kvinnen tross inntrengningssmerter fortsetter å ha samleie kan det utvikle seg vaginisme etter hvert. Alt fra en partiell vaginisme til total, der man ikke får en q-tips inn i vagina. Uavhengig om pasienten har vaginisme eller ei, bør hun henvises til fysioterapeut/ mensendieck for undersøkelse og eventuelt behandling/trening av bekkenbunnsmuskler og tilstøtende muskulatur. Ved undersøkelse finner man nesten alltid spent muskulatur også andre steder enn i bekkenområdet. Disse pasientene trenger å lære avspenning, og pilates, yoga og meditasjon er fin avspenningstrening som disse pasientene ofte har utbytte av. Ikke sjelden har pasienten nedsatt sexlyst etter langvarig smerte som er forbundet med seksuell aktivitet. Sexologisk behandling tar sikte på at pasienten skal få et godt forhold til sin seksualitet. Dette vil etter hvert også føre til større følelse av kontroll, som igjen er med på å minske smertene. Ved vaginisme veileder vi pasienten i bruk av dilator som er med på å gi henne tilbake kontrollen over bekken muskulatur. Det er vanlig å gi kvinnen penetreringsforbud. For å reversere smerten er det helt avgjørende for forløpet. For å få tilbake sexlysten tilbake må hun unngå press og krav om sex. Dette gjelder også indre press om sex som kan være sterkt. Hvis hun har kjæreste er det viktig at han/hun trekkes tidlig med i behandlingsopplegget. Dels for at man er avhengig av hans/hennes samarbeid for å få fremgang, dels for å hjelpe dem til å bevare forholdet. Man kartlegger situasjoner og forhold som gir henne stress og veileder henne i endringsstrategier, men også til å ta vare på egne behov og ikke bli så var på andres behov. Søvnproblemer er heller ikke uvanlige hos kvinnene og man ser på hvordan disse kan bedres. Det er mange forhold i livet som man må gå nærmere inn på, og hvis hun ønsker det ser man på endringspotensialet og veileder henne i dette.

Signert: Trude Aarnes, jordmor og sexologisk rådgiver ved Sex og samfunn. Sex og samfunn Årsrapport 2009 side 6-7.

Skriv ut

Tips en venn