Ungdom og psykisk helse

PSYKISK HELSE – HVA ER DET?
God psykisk helse innebærer at vi har en evne til å fordøye livets krav og påkjenninger.

Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi skal reagere og mestre de ulike kravene og vanskelighetene som vi møter gjennom livet, dette er noe den enkelte er nødt til å gjøre sine egne erfaringer med. Erfaringene vi gjør vil ofte være rettesnor for senere valg

NÅR ER VI MEST UTSATT?
Overgangen fra barn til voksen er en spesiell sårbar periode for ungdom, og det er ganske vanlig at ungdom kan slite psykisk i perioder. Ca 20 % av ungdommen vil utsettes for psykiske plager som påvirker dagliglivet. En undersøkelse i 2009 viste at de unge selv mente at den viktigste årsak til dette er mobbing. Mobbing kan veldig fort bryte ned egenverd og gjøre stor skade på selvtillit og selvbilde.

Det å være i ungdomsfasen betyr at man utsettes for veldig mange nye krav og forventninger. Ofte kan dette være ting man aldri tidligere har vært presentert for, og som man derfor ikke har noen ferdig oppskrift på hvordan håndtere. 

UTFORDRINGER
Plutselig må vi forholde oss til temaer som for eksempel; kropp, selvbilde, seksualitet, skole/utdanning, stimulerende stoffer, forhold til venner og nye miljøer.

Hvem er jeg oppi dette, hvordan vil jeg ha det? Føler jeg meg trygg nok til å være tydelig på grensene mine? Vet jeg egentlig hvor grensene mine er hvis jeg ikke har testet dem ut? Skal jeg tørre å teste ut – og hva sier vennene mine om meg da?

For noen vil det bety alt å tilfredsstille det de tror andre forventer, andre er fulle av selvtillit og gjør akkurat som de selv vil. Man kan også ha masse selvtillit på noen områder, men veldig usikre på andre områder. Det er dette ungdomstiden dreier seg om: å utforske seg selv og sine relasjoner til andre, gjøre sine egne erfaringer. Alle erfaringer er viktige, også de vi ikke er så fornøyd med.

MEDIA OG PRESS
TV og media er viktige premissleverandører til ungdom. Der fokuseres det på vinnere eller tapere – og ikke på at livet består av mange ulike fasetter. Glansbildene av hvordan jenter og gutter ”skal” se ut er veldig forskjellig fra hvordan virkeligheten faktisk er. Selv om man som ungdom skjønner det, så er det vanskelig å allikevel ikke bli påvirket av disse glansbildene. Mange unge bruker mye energi på å bekymre seg om kropp og utseende.

Seksualiseringen av hverdagen vår kan sees på som en positiv påvirkning når det gjelder åpenhet og fordommer, men er også med på å legge et press og forventninger på ungdom.

Ungdomstiden er en periode hvor seksuell utforskning og seksuell debut har mye fokus. Det er viktig for seksuell identitet og utvikling av trygghet at den enkelte får den tiden de trenger. Noen er tidlig ute, andre sent. Dette varierer mye. Når en er ung kan det vanskeligere å stå imot press, fordi vi da kan vi være mer opptatt av hva vi tror andre forventer enn hva eget behov faktisk er. Det å ha fått utviklet seksuell trygghet er viktig for å kunne klare å være tydelig både i forhold til egne grenser og behov. Ofte er det noe som må øves opp. Ta høyde for at det å gjøre feil er noe alle gjør, det viktige er å lære av dem.

Når du har startet med å være seksuell aktiv sammen med andre så er det et godt råd å tenke at det er du som har ansvar for deg og dine opplevelser, det ansvaret tar ingen andre!

HVA BIDRAR TIL GOD PSYKISK HELSE?
Ungdomstiden kan for mange være slitsom. Det er høye krav og høyt tempo på skolen, hobbyer og trening kan legge beslag på mye tid – og i tillegg så skal en også fikse det sosiale livet med venner. Det å hele tiden balansere på grensen til hva man egentlig orker, gjør at en blir mer utsatt og sårbar for psykiske plager.

Det å ha gode venner er en viktig beskyttelsesfaktor. Å ha noen å kunne snakke med og betro seg til er viktig for den psykiske helsen.  Åpenhet kan for mange være vanskelig fordi vår egen redsel for å virke dum eller uerfaren gjøre at vi ikke tørr å dele tanker og opplevelser. Hvis vi tørr å dele så oppdager en fort at andre kan være til stor hjelp for å sortere tanker og følelser.

GODE RÅD:

• Snakk om det som er vanskelig med en du har tillit til.
• Planlegg positive aktiviteter. Gjør noe hyggelig hver dag – selv om du egentlig ikke orker.
• Forsøk å dele problemene dine i mindre biter hvis de blir for vanskelige. Fokuser på et problem om gangen hvis mulig.
• Fokuser på det du faktisk får til istedenfor på det du ikke får gjort
• Vær mot deg selv som du ville vært mot en god venn
• Både kropp og hode trenger søvn og hvile for å takle krav og påkjenninger.
• Hvis du tror en venn har det vanskelig så spør om han/hun trenger å snakke.

HVORDAN VET JEG AT JEG TRENGER HJELP?
Hvis hverdagen din preges av det problemet du har og hvis du bruker mer tid og energi på det enn du føler deg komfortabel med.

HVOR KAN JEG FÅ HJELP?

• Hvis du går på skolen så er helsesøster ofte en god samtalepartner – og kanskje en du allerede har fortrolighet til. Helsesøster kan hjelpe deg videre i systemet om du trenger det.
• Noen bydeler og kommuner har familiesentre som har ekspertise på psykiske plager. Dette er et gratis tilbud hvor man selv kan henvende seg.
• Helsestasjonen for ungdom der du bor eller oppholder deg.
• Fastlegen din
• Sex og Samfunn i Oslo er landets største ungdomsklinikk som har stor ekspertise på ungdomshelse. Tlf 22 99 39 00
• Klara Klok
• Psykisk helse ungdom
• SUSS
• Mental Helses Hjelpetelefon : 800 30 030
• Røde Kors telefonen for barn og ungdom:800 33 321

Kilder:
Helsedirektoratet
FHI rapport 2009

Signert: Anne Haugland, psykiatrisk sykepleier, Sex og samfunn.

Skriv ut

Tips en venn