”Prostitusjon? Nei, det spør vi ikke om…”

I forbindelse med Oslo kommunes handlingsplan mot prostitusjon (2008-2010) fikk Pro Sentret ansvar for både vedtak og tiltak i handlingsplanen. Et av tiltakene var å gjennomføre en systematisk sammenstilling av den kunnskapen som finnes om de arenaene der ungdom selger og kjøper seksuelle tjenester.

For å systematisere hvilken kunnskap det fantes om disse arenaene valgte vi å benytte oss av to metoder: Vi gjennomgikk forskningen som finnes på området og samlet informasjon fra relevante fagmiljøer. Resultatene ble publisert i rapporten ”Kjøp og salg av seksuelle tjenester blant unge i Oslo” (Bjørndahl, 2009).

Denne artikkelen belyser noen av erfaringene og tankene jeg gjorde meg i forbindelse med å innhente kunnskap til sammenstillingen fra ulike tiltak/fagmiljøer som jobber oppsøkende og forebyggende med barn og unge i Oslo.

Rapporten ”Kjøp og salg av seksuelle tjenester blant unge i Oslo”

Rapporten systematiserte kunnskapen som finnes om arenaer der mindreårige selger og kjøper seksuelle tjenester. I tillegg inneholdt den forslag til tiltak i Oslo. Det ble fokusert på to grupper ungdom i sammenstillingen: norske statsborgere/ hjemmehørende i Norge og utenlandske statsborgere.

Når det gjaldt arenaer der mindreårige kjøper seksuelle tjenester fant jeg så å si ingen kunnskap om dette verken i forskningen eller i fagmiljøene. Når det har blitt gjort forskning på ungdom/mindreårige og prostitusjon i Norge har fokuset alltid vært på hvor ungdom selger sex, ikke hvor de kjøper. I rapporten kunne jeg altså konkludere med at det finnes lite kunnskap om hvor ungdom kjøper seksuelle tjenester (Bjørndahl, 2009:15).

I forhold til arenaer for salg av seksuelle tjenester blant mindreårige finnes det noe mer kunnskap. Forskningen utpeker i hovedsak internett, Oslo sentrum, hjemme hos ”menn i nabolaget”, i relasjon med eldre kjærester, rusmiljøer og svømmehaller som arenaer der unge selger seksuelle tjenester (Pedersen og Hegna, 2002, Jordheim Larsen og Pedersen 2005, Suseg m.fl. 2008). 

Fagmiljøene jeg var i kontakt med erfarte at det foregikk salg av sex på de samme arenaene som beskrevet over, samt gjennom kontaktannonser i blader og på internett, på kjøpesentre/nærsentre, på ”Strøket”, i innvandrermiljøer og i sosiale miljøer (Bjørndahl, 2009).

Fraværende fokus

I arbeidet med innhenting av erfaringer fra ungdomsarbeiderne til rapporten ble det tydelig at prostitusjon er et tema som sjeldent er på dagsorden hos de aller fleste. På tross av flere purringer, var det under halvparten som svarte på henvendelsen om å dele sine erfaringer med oss. Av de som svarte var det ikke mange som hadde noe særlig informasjon å komme med og de fleste svarte omtrent slik: ”Dette foregår skjult og det hender vi hører rykter, men dette er noe vi sjelden snakker med ungdommene om”.

Erfaringsbasert er det ikke overraskende at det er lite fokus på prostitusjon blant tiltak som jobber med oppsøkende og forebyggende ungdomsarbeid. Tidligere undersøkelser har vist det samme (Norli 2001, Grytbakk og Borgerstrand 2004, Hegna og Pedersen 2002). Men hvorfor er det sånn at så få tiltak jobber med denne problematikken?

Den enkleste forklaringen på hvorfor så få har fokus på dette kunne ha vært at det ikke forekommer prostitusjon blant unge. Dessverre vet vi at vikeligheten ikke er slik. Flere undersøkelser har vist at prostitusjon skjer blant ungdom og vi vet at mange av de som befinner seg i prostitusjon i voksen alder debuterte i prostitusjon som mindreårige.

En annen forklaring kunne ha vært at ungdomsarbeidere som jobber oppsøkende og forebyggende ikke kommer bort i ungdom som selger sex. Undersøkelser viser at dette heller ikke stemmer. Tiltak som jobber oppsøkende og forebyggende, som utekontakter, jobber med risikoutsatt ungdom i drift. Forskning viser at en stor andel av ungdom som har solgt sex inngår i det som oppfattes som utekontaktenes målgruppe (Hegna og Pedersen 2002). Vi må altså lete andre steder for å finne forklaringen på hvorfor det jobbes så lite med denne problematikken.

Ressurser, synlighet og prioriteringer

Prostitusjon blant ungdom er ikke nødvendigvis synlig i form av at ungdomsarbeidere kan observere at det skjer. Så å si alle ungdommer bruker mobil og internett i hverdagen, og det er vanskelig å holde oversikt over hva som skjer via disse kommunikasjonsmidlene. Det er sjelden ungdom beveger seg på de tradisjonelle prostitusjonsarenaene, og salg og bytte av sex skjer ofte i mer skjulte omstendigheter. De skjulte omstendighetene og den skjulte kommunikasjonen blir i seg selv et hinder for å jobbe med ungdom og prostitusjon (Hegna og Pedersen 2002:76).

I 2001 gjennomførte Pro Sentret en undersøkelse om hjelpeapparatets kjennskap til kommersiell utnytting av barn (Norli 2001). I undersøkelsen ble ulike tiltak som jobbet med barn og ungdom intervjuet, og de ble bedt om å nevne hvilke problemer som var hyppigst for deres klientgrupper. Respondentene svarte rusmisbruk, psykiatri, skolerelaterte problemer, kriminalitet og utagerende atferd. Dette er problemer som ofte er svært synlige i ungdommers hverdag og som hjelpetiltak lett kan få kjennskap til gjennom kontakt med ungdommene. Problemene er alvorlige og sammensatte, og ofte ressurs- og tidskrevende for hjelpetiltakene.

Når jeg ser på arbeidsområdene til disse tiltakene kan jeg godt forstå at hjelpetiltakene glemmer, unnlater eller vegrer seg for å ta på seg ”prostitusjonsbrillene” i arbeidet sitt. Prostitusjon er sjelden like synlig for hjelpetiltak som andre problemer ungdommer sliter med, og erfaringsmessig snakker ungdom sjelden uoppfordret om erfaringer med salg eller bytte av sex. Hvis ungdomsarbeiderne allerede opplever at de jobber med omfattende og komplekse problemstillinger som krever mye, er det kanskje ikke så rart at de unngår å grave etter noe som kan bidra til at arbeidet deres blir enda mer sammensatt og vanskelig?

Stigma, tabu og rykter

Å selge sex er stigmatisert. Å ta opp salg eller bytte av sex med ungdommer som allerede har fått negative ”merkelapper” er nok noe mange som jobber med ungdom vegrer seg for, nettopp fordi de er redd for å stigmatisere ungdommen ytterligere.

Flere av tiltakene jeg var i kontakt med fortalte at de snakket mye om sex og grensesetting med ungdommene. De fortalte også at det gikk mye rykter blant ungdommene, og at de kunne høre om prostitusjon gjennom gjenfortalte historier fra andre. ”Hore” er et begrep mange ungdom bruker hyppig og det blir ofte brukt uten at det nødvendigvis viser til handlinger som kan kalles prostitusjon. Dette vanskeliggjør ungdomsarbeiderens arbeid med nettopp dette, fordi det er vanskelig å vite hva som er fakta og hva som bare er løse rykter. Det å ta opp et så ømtålig tema som prostitusjon basert på rykter fra andre ungdom kan i en del tilfeller oppfattes som vanskelig for ungdomsarbeideren, nettopp fordi bekymringen ikke kan knyttes til atferd de selv har observert, men atferd andre ungdom har sett eller hørt om. En ungdomsarbeider fortalte at han på tross av dette pleide å snakke med ungdommene når de hørte slike rykter og at ungdommene gjerne snakket om det hvis de opplevde at det ble tatt opp på en ”åpen måte”. Denne ungdomsarbeiderens erfaring var at ”hvis man tør å spørre, får man innimellom også svar fra ungdommene”.

Jeg tror nok en del ungdomsarbeidere velger å unngå prostitusjonsdiskusjoner nettopp fordi de er redde for stigmatisering og fordi de har for lite fakta å bygge bekymringen sin på. Dessverre er det nok også sånn at en del ungdomsarbeiderne opplever prostitusjon som så tabubelagt i seg selv at de ikke har lyst til å snakke om det. Og når verken ungdommen eller hjelpetiltaket tør å snakke om det forblir kunnskapen begrenset og arbeidet for å forhindre eller forebygge prostitusjon marginalt.

Taushetens konsekvenser

I arbeidet med Oslo Kommunes handlingsplan mot prostitusjon for 2008-2010 har Pro Sentret gjennomført pålagte tiltak og vedtak som knytter seg til unge. I forbindelse med disse tiltakene har vi kommet med en rekke forslag til hvordan ungdomsarbeidere kan tilegne seg mer kunnskap om prostitusjon, hvordan man kan sørge for at prostitusjon og ungdom blir satt på dagsorden og hvordan man kan jobbe for å forebygge at unge selger sex. 

Handlingsplanen vi nå har er etter min vurdering god fordi den inneholder mange konkrete vedtak og tiltak. I både tiltak 10 og vedtak 5 blir det vektlagt at kommunen ønsker å utvikle tiltak for å forhindre kjøp og salg av sex blant unge. Etter å ha jobbet med nettopp disse er min konklusjon at man ikke trenger å opprette nye tiltak for å jobbe med ungdom og prostitusjon i Oslo. Det finnes mange gode ungdomstiltak som jobber oppsøkende og forebyggende, og mye ligger allerede til rette for at disse tiltakene kan jobbe med prostitusjon. Pro Sentret har sagt seg villig til å bidra med kompetanseheving ved behov og det finnes flere bøker og rapporter om prostitusjon og ungdom. Det finnes til og med en veileder som heter ” Ungdom som selger eller bytter sex - en faglig veileder til hjelpeapparatet” (Vedeler m.fl. 2006). Likevel blir det ikke arbeidet systematisk med denne problematikken. Jeg tror derfor at det er helt nødvendig at arbeid med prostitusjon blant unge forankres i de ulike tiltakenes arbeidsinstruks og det bør øremerkes penger til å jobbe med denne problematikken i Oslo kommunes budsjett. 

Per dags dato finnes det kunnskap nok til å slå fast at noen mindreårige selger sex. Og vi vet at de fleste ungdommene med sexsalgserfaring ofte er i kontakt med hjelpetiltak fordi de for eksempel har oppholdt seg i sentrumssnære områder på kveld og nattestid, at de ruser seg, har en risikoatferd eller atferdsproblemer, utøver eller har vært utsatt for vold, har problemer på skolen og/eller i familien etc. Forskning og erfaring viser at mange ungdom med prostitusjonserfaring har vært i kontakt med barnevern, utekontakter, barne- og ungdomspsykiatrien, politi, PPT og andre hjelpetiltak for ungdom på grunn av denne type problemer. Ytterst sjelden blir noen av ungdommene spurt om de har prostitusjonserfaring. Noen blir ikke spurt før de er godt voksne og har en lang prostitusjonskarriere bak seg. For mange hadde trolig prostitusjonskarrieren blitt betraktelig kortere hvis hjelpeapparatet hadde tatt tak problematikken i ungdomsårene.

Kilder
Bjørndahl, Ulla (2009): Kjøp og salg av seksuelle tjenester blant unge i Oslo. En

sammenstilling av den kunnskapen som finnes om arenaer der ungdom selger og kjøper seksuelle tjenester. Oslo: Pro Sentret

Grytbakk, Anne og Jannicke H. Borgerstrand (2004): Følelser i drift. Om ungdom under 18 år som selger/bytter seksuelle tjenester i Trondheim. Trondheim: Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge

Hegna, Kristinn og Willy Pedersen (2002): Sex for overlevelse eller skyggebilder av kjærlighet. Ungdom under 18 år som selger seksuelle tjenester. Oslo: NOVA rapport 5/02 

Jordheim Larsen, Camilla og Willy Pedersen (2005): Bytte, kjærlighet, overgrep. Seksualitet blant ungdom i randsonen. Oslo: NOVA rapport 10/05

Norli, Bjørg (2001): Hjelpeapparatets forhold til kommersiell utnytting av barn og unge. Oslo: Pro Sentret

Oslo Kommune, Byråd for velferd og sosialetjenester (2008): Handlingsplan mot prostitusjon 2008-2010. Oslo: Oslo Kommune

Suseg, Helle, Anne Skevik Grødem, Kirsti Valset og Svein Mossige (2008): Seksuelle krenkelser på nettet – hvor stort er problemet? Oslo: NOVA rapport 16/08

Vedeler, Janikke Solstad, Karin Sasaoka og Svein Mossige (2006): Ungdom som

selger eller bytter sex – en faglig veileder til hjelpeapparatet. Oslo: NOVA

 Tiltak 10 lyder: ”Kunnskap om arenaer der mindreårige selger og kjøper seksuelle tjenester. Det skal gjennomføres en systematisk sammenstilling av den kunnskapen vi har om de arenaene der ungdom selger og kjøper seksuelle tjenester. Hensikten er å utvikle tiltak som kan forhindre salg og kjøp. Aktuelle fagmiljøer fins blant annet i Trondheim kommune, NOVA, Røde Kors og Redd Barna. Ansvarlig: Pro Sentret”

 Vedtak 5 lyder: ”Byrådet bes komme tilbake med en vurdering av tiltak rettet mot barn og ungdom i prostitusjon, spesielt muligheten for å opprette en omsorgsstasjon etter modell fra Trondheim, i forbindelse med den første evaluering av handlingsplanen”. 

Lenker

Last ned ”Et usynlig marked? En felsbeskrivelse om gutter, menn og transpersoner som selger sex. Bjørndalen 2010.

Skriv ut

Tips en venn