"Nei, slik gjør vi ikke!"

Etter over tre år med seksualundervisning står det klart for meg: Jenter har ikke de samme vilkår for utøvelse av egen seksualitet som det gutter har. Det seksuell handlingsrommet er betydelig snevrere enn for sine brødre. Hore/madonna myten er høyst levende. Før jeg begynte å undervise om seksualitet forstod jeg ikke fullt ut innholdet i hore/madonna forestillingen. Det gjør jeg i dag. Dessverre.

Verdisystem
Verdisystemet i Norge er i stor grad basert på menneskerettighetene. I utgangspunktet skal vi ha like rettigheter uavhengig av kjønn, legning og etnisk tilhørighet. Jeg tør påstå at dette ikke gjelder vår seksuelle frihet.  

Seksuelt handlingsrom
Kjønnenes seksuelle handlingsrom er ofte et tema i undervisningen. Ungdom beskriver en virkelighet hvor jenter må passe seg for hvordan de uttrykker og forvalter sin seksuelle energi og praksis. Det er lite vanlig at jenter deler onanihistorier. Jenter snakker lite om seksuell respons eller lyst. Jenter skryter sjelden av seksuelle erobringer? Hvorfor? Fordi jenter som er tydelig på sin seksualitet står i fare for å bli stemplet.

"Ottarkjerring"
Unge kvinner balanserer på en knivegg mellom løsaktighet og frigiditet. Som en klasse beskrev med rungende konsensus: ”Jenter som har sex uten følelser er horer, jenter som avviser enhver seksuell tilnærming fra gutter er ottarkjerring”. Jeg tok ikke intuitivt hva de mente med ottarkjerring. Jeg trengte et par seksunder til å summe meg. En usedvanlig avansert metafor! I deres miljø er kvinnegruppen Ottar det diametralt motsatte av hore. Men likevel ikke madonna, og absolutt ikke et stempel med positivt innhold. Madonnaen befinner seg altså mellom disse to polene.

Det har gått opp for meg at dette er blodig alvor. Jenter må vokte seg vel for ikke å havne i grøften. Guttene kan kjøre planken.

Eksempel fra seksualundervisning
Jeg utfordrer klassene på hvorfor det er forskjell på hvordan jenter og gutter uttrykker sin seksualitet. Svaret jeg vanligvis får er; ”fordi det alltid har vært sånn”. Dette holder ikke for meg. Jeg gjentar spørsmålet. ”Taushet”. Jeg følger opp med spørsmål om det er greit. Skal det være slik? ”Nei” svarer klassene. Hvem har ansvar for at det er slik? ”Taushet”. Hvem har makt til å endre det? ”Taushet”, i høyden et forsiktig ”vi”. 

Jeg aksepterer ikke at det er slik. Gjør du? Hvofror balanserer jentene på hore/madonna linen? Vi lærer dem det.

Se for deg følgende
Hageselskap. Kaker, kaffe og sladder. Sol og grønt gress. Lille Ola viser tissen til tante Astri. "Nei gid! Ola da, slik gjør vi ikke" sier hun og ler hjertelig. Like etter vil Kari vise tissen sin. "Nei Kari! Slik gjør vi ikke" sier tante Astri. Ingen latter. En rynke har dannet seg mellom øyenbrynene. To barn, samme atferd, ulik lærdom.

Kari og Ola tar med seg lærdommen fra hageselskapet inn i puberteten. Jeg hører ekkoet fra tane Astri 12 år senere. Trolig har tante Astri samme subtile lærdom fra egen barndom. Det har kanskje alltid vert sånn, men det skal ikke fortsette å være slik. Som voksne har vi et ansvar for å møte barns seksuelle uttrykk på like vilkår. Taus kunnskap er like gyldig, om ikke mer gyldig, enn skrift og ord. Ungdom er et speilbilde av sin oppvekst, av sine omsorgspersoner og forbilder.

Ja, vi kan
Vi har muligheten til å skape et samfunn hvor jenter skal kunne uttrykke egen seksualitet på like vilkår som gutter. Hvordan skal vi får det til, tenker du kanskje nå. Flott. Da har du tatt første steg. Lykke til!

Signert: Lennart Lock, Sykepleier ved Sex og samfunn 

Skriv ut

Tips en venn