Kommunikasjon
Sex og samfunn har i 2009 arbeidet med temaet kommunikasjon for å kunne møte våre pasienter på en bedre måte. Arbeidet har resultert i et nytt kapittel med tema kommunikasjon i Metodebok 2010 og i tillegg endringer i hvordan konsultasjonene hos oss blir gjennomført.
Senteret har arrangert egne fagkvelder og seminar for de ansatte der tema var kommunikasjon. Vi har arbeidet konkret i forhold til tema som; hva spør vi om, hvordan spør vi og hva ønsker vi å vite. I tillegg har vi arbeidet med teknikker for å åpne opp i kommunikasjonen. Skjemaet pasientene fyller ut når de kommer til klinikken er blitt revidert og vi har sett på hvordan vi kan bruke det som et redskap til å få til en bedre kommunikasjon i konsultasjonen. Vi har også diskutert om vi spør for mye, eller for lite. I tillegg har vi arbeidet med konkrete case fra kveldsklinikken og sett på hvordan vi dokumenterer i pasientjournalene. Det ble også brukt ekstern foreleser.
De fleste ønsker å være åpen og imøtekommende overfor pasientene. Tema seksualitet er nært og personlig. Mange vil kvie seg til å snakke om sin seksualitet. Derfor er det viktig at vi som jobber med dette på klinikken har et avklart forhold til vår egen seksualitet og hvordan dette påvirker kommunikasjonen med pasientene. I møte med pasienter der vi ikke har et avklart forhold til vår seksualitet kan dette skape en utrygg atmosfære som stenger av for at pasienten skal kunne ta opp behov i forhold til egne problemer, traumer eller fantasier. Samtaler vi rundt tema som vi ikke har et avklart forhold til kan det vanskeliggjøre en fri utforskning som kan komme pasienten til gode.
Sex og samfunn ønsker også å ha en ikke-moraliserende holdning til våre pasienter. Å kommunisere moralsk kritikk er fort gjort. En forutsetning for at vi kommuniserer godt med pasientene er at vi vet at det finnes mange løsninger på et problem og at ens egen løsning ikke alltid passer for andre. Å være profesjonelle i arbeidet vårt tilsier at vi må kunne gå inn i samarbeid med alle uavhengig av umiddelbare sympatier og antipatier. Vi har opplevd denne prosessen som nyttig og mener at vi har satt fokus på et viktig tema og fått i gang en bevisstgjøring blant ansatte om hvordan vi kommuniserer med pasientene. Samtidig har vi sett at kommunikasjon krever at en er i kontakt med seg selv og kontinuerlig arbeider med å bli bedre.
Signert: Evelyn Simonnes, sykepleier og Tore Holte Follestad, sexologisk rådgiver. Sex og samfunn Årsrapport 2009, side 10-11.
Poengvurdering er:
Skriv ut 
|
Tips en venn 
|
|